Den gode samtalen

Hvor ble det av den gode samtalen, som grunnlag for forsoning og gode avtaler?

 

Hvor ble det av å gjøre den andre god, fremsnakke og vise forståelse for den andres svakheter? Hvor ble det av den gode samtalen, hvor uenigheter og konflikter finner sine løsninger? Hvor ble det av dialogen, den fornuftige ordvekslingen, nye perspektiver og hvor endring av forståelse gir ny forståelse for felles plattform for vekst, forsoning og enighet. Hvor ble det av forståelsen av det menneskelige sinn som skaper konflikter, hvor det psykologiske perspektiv er sentralt da forhandlinger dreier seg like mye om følelser som selve saken.

 

Læren om forhandlinger har stor plass ved Harvard Law School, og i læreboken til professor Howard Raiffa, Negotiation Analysis (2002) utviklet han en modell for forhandlinger, som er verdt å anvende.

Det første som må gjøres er forberedelser gjennom å analysere situasjonen alene, og vurdere egne og motpartens interesser. Hva er målet, hva er alternativene, hva er konsekvensene av de ulike alternativer? Deretter møte motparten gjennom en åpen tillitsfull utveksling av informasjon, uten å posisjonere seg eller forhandle. Rett og slett å skape et så stort forhandlingsrom og plattform som overhodet mulig. Etter egen analyse av de ulike posisjoner og gjennom tillit, åpenhet, empati og kreativitet vil løsninger lettere kunne nås. Forhandlinger dreier seg først og fremst omforberedelser.

Ved en slik fremgangsmåte bør du også vite svaret på følgende spørsmål; Hvordan vet du at den fremforhandlede avtale er god?