Advokatfirma Are Johnsen åpner avdeling i Harstad, med den erfarne barnerettsadvokaten Roar Edvardsen.
POST- OG BESØKSADRESSE
Advokat Are Johnsen
Adr: Kongens gate 49, K49
8514 Narvik
Hvor ble det av den gode samtalen, som grunnlag for forsoning og gode avtaler?
Hvor ble det av å gjøre den andre god, fremsnakke og vise forståelse for den andres svakheter? Hvor ble det av den gode samtalen, hvor uenigheter og konflikter finner sine løsninger? Hvor ble det av dialogen, den fornuftige ordvekslingen, nye perspektiver og hvor endring av forståelse gir ny forståelse for felles plattform for vekst, forsoning og enighet. Hvor ble det av forståelsen av det menneskelige sinn som skaper konflikter, hvor det psykologiske perspektiv er sentralt da forhandlinger dreier seg like mye om følelser som selve saken.
Læren om forhandlinger har stor plass ved Harvard Law School, og i læreboken til professor Howard Raiffa, Negotiation Analysis (2002) utviklet han en modell for forhandlinger, som er verdt å anvende.
Det første som må gjøres er forberedelser gjennom å analysere situasjonen alene, og vurdere egne og motpartens interesser. Hva er målet, hva er alternativene, hva er konsekvensene av de ulike alternativer? Deretter møte motparten gjennom en åpen tillitsfull utveksling av informasjon, uten å posisjonere seg eller forhandle. Rett og slett å skape et så stort forhandlingsrom og plattform som overhodet mulig. Etter egen analyse av de ulike posisjoner og gjennom tillit, åpenhet, empati og kreativitet vil løsninger lettere kunne nås. Forhandlinger dreier seg først og fremst omforberedelser.
Ved en slik fremgangsmåte bør du også vite svaret på følgende spørsmål; Hvordan vet du at den fremforhandlede avtale er god?
Hva er det med konflikter?
«Noen konflikter løser seg med en gang, mens andre ender i full krig. For å kunne håndtere konflikter på en god måte, hjelper det å forstå dem.» Det mener jussprofessor Sverre Blandhol, (Psykologisk.no, 12.05.22)
Som advokat har jeg nå i mer enn 30 år vært «i krigen», og vært utstyrt med ulike våpen for å ta motparten. Jeg har nå nådd et punkt hvor jeg må erkjenne at jeg hater konflikter. Jeg elsker løsninger, og tenker at det er det, det dreier seg om.
Samme Blandhol slår korrekt fast at «konflikter kan være både destruktive, belastende og utmattende – men de har også positive sider. Gjennom konflikter kan vi forstå oss selv og andre bedre –fordi vi skjønner mer av hva som er viktig for oss.»
Som barnerettsadvokat arbeider jeg med barnefordeling og samværssaker, hvor Blandhols karakteristikker av konflikter er treffende. Ofte opplever jeg disse konfliktene som bare triste. Tenk deg et foreldrepar som har vært sammen i 10 år, har to barn sammen, og hvor mange gode stunder har preget samlivet, plutselig skal bli som hund og katt. I slike saker tror mange at det er formålstjenlig å skyte på den andre med det ene karakterdrapet etter det andre, og gjerne med våpendragere av en advokat.
I mange konflikter kan det dessuten være flere involverte, så som familiemedlemmer, venner og andre i ulike posisjoner, som forsterker og bidrar til eskalering av konflikten. I barnesaker er det spesielt en gruppe som er sterkt berørt, nemlig barna og barneloven har en egen bestemmelse om advokater; «Advokater som har saker etter kapittelet her, bør vurdere om det er mulig for partene å komme frem til en avtaleløsning.» Ifølge lovens forarbeider fremgår det at formålet til denne plikten er å bevisstgjøre advokatene deres særegne rolle i disse sakene, der hensynet til å dempe konfliktene ofte vil være til barnas beste. Hvordan bidra tilforsoning, bygge broer og allianser, og rett og slett komme frem til en avtale?
Mitt viktigste budskap ved konfliktløsning er å lytte til den annen part. Virkelig bruke tid på å forstå hva den andre vil, og likeså hva som er den annens interesse. Vel så viktig er å være oppmerksom på at du selv kan ta feil eller at din virkelighetsoppfatning ikke nødvendigvis representerer slik det var eller er. Forskning viser at de fleste tror de har rett, selv om de faktisk har feil. Innsikt og forståelse om en selv, og den andre er altså grunnleggende ved konfliktløsning. Først ved oppnåelse av en slik mer forståelse kan det komme noe godt ut av en konflikt, slik som professor Blandholpåpeker.
Barne- og strafferett er mine felt innen jussen. Oppdrag utenfor disse områdene er noe jeg sjeldent påtar meg. Barnerett omhandler å bistå i saker mellom foreldre som trenger løsninger knyttet til foreldreansvar, fast bosted og samvær. Videre bistår jeg foreldre som har kontakt med barneverntjenesten.
Strafferett omhandler først og fremst oppgaver som forsvarer i saker for tingrett og lagmannsrett. Videre bistår jeg klienter som er under politietterforskning. Av og til bistår jeg også fornærmede i straffesaker.
Basert på mer enn 30 års erfaring som advokat forstår jeg mer om mer av verdien av å finne løsninger, og så enkelt som mulig. Ofte kan det være nok med en samtale. Som forsvarer dreier det seg om å bistå under etterforskning, og senere hvis tiltale blir tatt ut, å være forsvarer i en hovedforhandling. Arbeidet som fast forsvarer i tingrett og lagmannsrett innebærer at jeg blir oppnevnt av både politi og retten i saker hvor en har krav på offentlig oppnevnt forsvarer, og ikke ønsker en annen. Valget av forsvarer er fritt.
Barnesaker er enten saker etter barnevernlov eller barnelov. I barnelovsakene med tvist om fast bosted og samvær er målet først og fremst å finne de beste løsninger for barna, og verdien av gode samtaler kan aldri undervurderes. Å skape forståelse og forsoning er selve fundamentet for samarbeid og løsninger. Arbeidet med barnevernssaker er på mange måter tilsvarende som i straffesaker, å stå opp imot et maktapparat, hvor tvang kan være virkemiddel, og hvor grunnlaget og lovhjemlene må utfordres og etterprøves.
Min hverdag preges av foreldre som har skapt et liv, og som har hatt sterke følelser for hverandre, bruker all sin energi på å svekke den andre, både som menneske og som omsorgsgiver. Det er egentlig bare trist. Hvor ble det av å gjøre den andre god, fremsnakke og vise forståelse for den andres svakheter? Hvor ble det av den gode samtalen, hvor uenigheter og konflikter finner sine løsninger? Hvor ble det av dialogen, den fornuftige ordvekslingen, nye perspektiver og hvor endring av forståelse gir ny forståelse for felles plattform for vekst, forsoning og enighet.
I barnelovsakene med tvist om fast bosted og samvær er målet først og fremst å finne de beste løsninger for barna, og verdien av gode samtaler kan aldri undervurderes. Å skape forståelse og forsoning er selve fundamentet for samarbeid og løsninger. Ved konflikter som har med barn å gjøre er følelser involvert, noe som dessverre kan kaste skygger over de gode løsninger.
Ved samlivsbrudd skal alltid samtaler på familievernkontoret finne sted. Heldigvis finner de fleste gode løsninger gjennom samtaler og mekling på familievernkontoret.
Blir ikke foreldrene enige om en bosted- eller samværsløsning er domstolene stedet for avklaring og fastsetting av bosted og samværsløsning. Domstolene har også en ordning for samtaler, saksforberedende møter, hvor fokus er på forsoning og løsninger. Ofte engasjerer retten en psykolog som rådgiver for retten i forkant av det saksforberedende møte. De fleste foreldre kommer frem til
ordninger gjennom de saksforberedende møter, slik at en unngår en opprivende rettssak i etterkant.
Som barnerettsadvokat med over 30 års erfaring og spesialkompetanse innen forhandlinger tilbyr jeg også å bistå begge foreldrene for å finne de beste løsninger. I den forbindelse møter jeg foreldrene, samlet og/eller hver for seg, og blir enige om en plan for samtalene. Målet er å komme frem til en løsning på enkleste måte gjennom en samtaleprosess med tanke på forsoning og løsninger.
På bakgrunn av snart 30 års erfaring som advokat og min utdanning innen faget forhandlinger ved Handelshøyskolen BI bistår jeg som rådgiver ved ulike forhandlinger, herunder ved konfliktløsning. Det kan være innen mitt spesialfelt i jussen, for eksempel ved barnefordelingssaker, eller det kan være forhandlinger ellers i næringslivet.
Jeg har analysert norske lederes forhandlingskompetanse og kartlagt betydningen av systematiske forberedelser.
Etter min oppfatning har norske ledere begrenset forståelse av betydningen av systematiske forberedelser, hvor særlig klargjøring av målsettinger står sentralt. På det grunnlag har de ikke forutsetninger til å vurdere forhandlingsresultater. Dette skyldes i stor grad at en ikke er bevisst på faget forhandlinger, noe som gjenspeiler seg i manglende teoretisk ballast.
Ønsker du å bli mer bevisst din forhandlingsrolle er det bare å ta kontakt. Jeg kan dessuten bistå ved konkrete forhandlinger.