• Utskrift
  • Print

Tilknytningsmønster

3. februar 2015
Tilknytningsbegrepet i barnevernsammenheng synes å ha ulik forståelse, og praktiseres også derfor ulikt.
Utvikling av tilknytning kan beskrives i tre faser. I de første 6-8 levemånedene er tilknytning ennå ikke etablert. (Svartdal , psykologi 1, 2010) Det betyr at spedbarnet på inntil en halvt år skiller ikke mellom kjente og ukjente mennesker. Spedbarnet synes ikke å oppfatte situasjonen som forskjellig enten det er far eller en ukjent person som forholder seg til ungen. Barnet møter kjente og ukjente på en like positiv måte, og godtar vanligvis atskillelse fra omsorgsgiveren. Det innebærer at det blir feil å snakke om trygg eller utrygg tilknyting for spedbarn under et halvt år. Likeså når domstolene viser til at barnet har knyttet seg til sine fosterforeldre når barnet er for eksempel 4-5 måneder og spørsmålet om omsorgsovertakelse fra fødsel skal prøves for domstolen. 

Diskriminasjon mellom kjente og ukjente mennesker vises først ved alderen 6-8 måneder. Dersom en fremmed person nærmer seg en unge på 1-3 år, vil barnet typisk reagere med frykt og søke tilflukt hos omsorgsgiveren, som nå har rollen som en trygg base. I motsatt fall er det grunn til å stille spørsmålstegn med om det foreligger en utrygg tilknytning til omsorgsgiver.

Etter tre år er det ikke lenger naturlig å benytte begrepet tilknytning, og uansett slik at det har et kvalitativt forskjellig innhold (Marvin & Britner, 2008)

Det er videre slik at tilknytning dreier seg om et forhold fra barnet og til sine omsorgsgivere, og ikke fra omsorgsiver og til barnet. Da er det også tale om noe annet, gjerne omtalt som hengivenhet. 

Videre er det vanlig å dele tilknytning i to hovedbolker, trygg (type B) og utrygg (A,C og D)

Trygg tilknytnng (B) karakteriseres av at barnet kan ha tillit til at forelderen er tilgjengelig, som en trygg base. Barnet kan uttrykke emosjoner og tilknytningsbehov åpent og direkte, og det evner å balansere nærhet og autonomi fleksibelt.  

Dernest deles utrygg inn i tre ulike grupper,  hvor barna i alle grupper omtales som engstlig og usikre. Gruppe A er engstlig- avvisende/unnvikende og oppstår ved foreldrenes mer konsekvente avvisning av barnets tilknytningsbehov. Barnet har lært seg at tydelige emosjonsutrykk, særlige negative, fører til at forelderen blir enda mer utilgjengelig. Strategien for å håndtere dette og sikre seg en optimal nærhet og trygghet blir for barnet å undertrykke emosjoner og minimalisere tilknytningsbehov.  

Gruppe C er engstlig -ambivalent/motvillige og hvor barnet har gjort seg erfaringer med at forelderens tilgjengelighet veksler, inkosistenst med dets egne behovssignaler. Forelderens uforutsigbarhet er truende for barnet. Får å håndtere dete, og sikre seg forelderens tilgjengelighet, svarer barnet med å bli overresponderende på tilknytningsbehov og øke det affektive engasjementet.

Gruppe D er de disorganiserte som utgjør den mest alvorlige gruppen, og som oftest danner grunnlag for omsorgsovertakelse. Her viser barnet både en unngåelsesatferd og ambivalens. Det desorgansierte i strategien kommer av at barnet er stilt overfor en uløselig situasjon, nemlig at barnet er avhengig av forelderen som en tilknytningsperson, samtidig som det er forelderen som representerer kilden til frykt og utrygghet. Desorganisert tilknytning er vist seg å være en betydelig risiko for utviling av psykiske lidelser.  

Kilde: Anke, tidsskrift for norsk psykologforening, nr 10, 2007
Nyheter
29.04.2016
Det norske barnevern er satt på dagsorden, med stadige reportasjer i TV og i aviser, og en rekke leserinnlegg i alle medier. De fleste innlegg er negativt ladet, dessverre. Noe berettiget, men det meste uberettiget, spør du meg. Det norske barnevern har selvsagt forbedringspotensiale, noe mange tar til orde for. Kompetanseheving er gjenganger i så måte.
07.04.2016
Barnevernloven 4-4 er utvidet fra 1.4.16
03.02.2015
Tilknytningsbegrepet i barnevernsammenheng synes å ha ulik forståelse, og praktiseres også derfor ulikt.
23.09.2014
Fra 1.september 2014 er det innført krav om egenerklæring fra den sakkyndige i barnevernsaker.
11.06.2014
Hjerneforskning dokumenterer omsorgssvikt.
10.06.2014
Er det så farlig at spedbarnet opplever bråk i hjemmet? Barnet husker jo ikke hva som har skjedd eller kan gi uttrykk for sin opplevelse.
Advokatfirma Are Johnsen
søker positive resultater for 
sine klienter basert på 
samspill og tillit, 
samt bred juss- og 
forhandlingskompetanse

         

Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS