• Utskrift
  • Print

Nyere hjerneforskning

11. juni 2014
Hjerneforskning dokumenterer omsorgssvikt.

 
Nærmere om hjernen
Hjernens utvikling er bruksavhengig.  Hjernen er formbar.  Det dannes nye forbindelser mellom hjernecellene, mens andre forsterkes og atter andre svekkes. Alt du gjør, påvirkes av hvordan hjernen din er bygget opp, men alt du gjør påvirker også hjernes oppbygging. Denne nye kunnskapen om den formbare hjernen er en av vår tids mest betydningsfulle revolusjoner. Forskning på nevroplastisitet, nevrogenese og epigenetikk er i ferd med å gi oss et helt nytt bilde av hjernens formbarhet, et bilde som river alt annet over ende. Hjernen er en litt gummiaktig hvit og grå fettklump som veier rundt 1,3 kilo. Hjernen er kostbar å vedlikeholde, blir lett skadet og er utsatt for sykdommer. De siste årene har hjerneforskningen vist at hjernen kan sammenlignes med work in progress, det vil si at vi hele tiden bygger om på den. Atferden vår påvirker mønstrene i hjernen, og tankene og følelsene våre forandrer seg hele tiden. Ideen kalles nevroplastisitet.
Den mest generelle og sikre konklusjonen som kan trekkes, er at hjernen er ekstremt plastisk organ, som er uvanlig følsomt for opplevelser. En av hjernens mest betydningsfulle funksjoner er hele tiden å omorganisere seg, og at den gjør det på en måte som helt klart skal resultere i passende atferd ut fra individets unike miljø.
Det finnes et helt system for å slå av og på aktiviteten i hjernecellenes gener. Forklaringen finnes i epigenomet, den informasjonen som samles i proteinet og kjemikaliene rundt DNA-et i en celle. Det fungerer som en slags strømbryter som slår av og på ulike gener. Dette epigenomet kan påvirkes av alder, kosthold, gifter og omgivelser. Eksperiment på rotter har vist at en mamma som pleier, slikker og er nær sine nyfødte, aktiverer et gen hos ungene som minsker angst og stress. Det later også til at traumatiske opplevelser kan stenge av gener som beskytter mot depresjon. Utrolig nok kan epigenomet også påvirkes av tankene og følelsene våre. Når vi lærer oss nye nytt, aktiverer et protein et gen slik at det skaper et nytt protein som forandrer cellens funksjon og struktur.
Nevronene og deres synapser er i konstant forandring. Forbindelser oppstår og forsvinner, de bytter plassering, endrer størrelse og styrke, alt er dynamisk. Hvert eneste øyeblikk sendes milliontalls elektriske impulser langs nervecellenes tynne utløpere med elektriske og kjemiske budskap i alle retninger i et geleliknende kretssystem som er langt mer innviklet enn i noen datamaskin. Hjernen har rundt hundre milliarder celler, like mange stjerner som det er i Melkeveien. Hvis de har tusen synapser hver, blir det hundre billioner konstant foranderlige sammenkoblinger i hjernen. Synaptogenesen, (bygging av nettverk).  Hvis du teller dem, en i sekundet, vil du fortsatt telle om 30 millioner år. Hvis du rettet ut alle nervetrådene i hjernen, ville den rekke to ganger rundt jorden.   Videre nå dokumentert at det dannes nye hjerneceller hele tiden, nevrogenese. (oppkoblingen)
I barnets første leveår er det 250 000 nye oppkoblinger i timen.
Sentrale komponenter er hippocampus,(minne) amygdala (alarmsentral) og corpus callosum (nervefibrene som forbinder hjernehalvdelene)
 
 
Stress og HPA-systemet
Kortisol er nødvendig, men for mye er farlig. Nevrotoksisk, bryter ned fett og proteiner. Øker glukosenkonsentrasjonen i blodet. Stress øker glukokortikoide-nivået. Negativ utvikling på hippocampus, corpus callosum og amygdala. Trygg tilknytning demper stressreaksjonene.  Omsorgssvikt gir dysregulert stressrespons. HPA systemet hos babyer og små barn er sensitivt for stress, angst og depresjon hos mor.
Kort om ungdomshjernen – Først i 25 års alder er prosjekt hjernebygging ferdig. Frem til da en sprek motor med svake bremser og en utrenet sjåfør. «Flyttet inn, men umøblert». Den fremre delen av hjernen, pannelappene er sent ute og modnes først i midten av 20-årene. Hjernes siste utviklingsprosjekt. Den såkalte prefrontale delen av hjerne er superviktig for utvikling av selvkontroll, vurderingsevne og regulering av følelser. Dette er områder som også er sentrale for utvikling av det vi kan kalle personligheten. Pannelappene er spesialister på rasjonell planlegging og handling. Styringsfunksjoner. Bremseklossene våre ligger her, de som sier stopp, vent litt, var dette så lurt da?. Det ligger mye fornuft i pannelappene. Tenåringshjernen er som en sportsbil designet for høy fart og umiddelbar tilfredsstillelse. Særlig gutter er risikooptimister, søker spenning og høy risiko. Umoden hjerne gir problemer. Hos jenter mer følelser, gutter hos mest action. Ikke samme oppfattelse og forståelse av ulike ting hos foreldre og ungdom. Gått ut av dato.  
 
Konsekvenser av adverse childhood experiences
Studier viser klare sammenhenger mellom traumatiserende hendelser og psykiske helse
Depressive lidelser, (generelt) en av fem i livet og en av ti i løpet av siste 12 måneder. 5-14 %, litt uavhengig av sykdomskriterier. Norske studier indikerer at 15-20% av ungdom har betydelige symptomer på depresjon, og at 5 % har en diagnostiserbar depressiv lidelse.  Depresjon er den enkeltdiagnosen som er årsak til flest tapte friske leveår i befolkningen i den vestlige verden, og depresjon er også beregnet til å bli den mest invalidiserende sykdommen i 2020.
Depresjonens grenser, mot å føle seg fra tid til annen nedtrykt, trist eller deprimert. Sorg vs. Depresjon. Sorg er en konsekvens av livet.
Alvorlig depresjon – av og til ha psykotiske trekk, vrangforestillinger.
Dystymi, gresk og betyr dårlig humør. Nedstemt, trist, tiltaksløs etc.
Samsykelighet mellom angst og depresjon.
Hjerneavbildningsteknikker viser endringer i hippocampus og basalganliene.
Om lag 20% av de som behandles for depresjon kommer ikke ut av depresjonen, mens andre få livet preget av stadige tilbakevendende depresjon eller depressivitet. Omtrent halvparten av de som har hatt en alvorlig depresjon får en ny alvorlig depresjon i løpet av en tiårsperiode.  
Depresjon blir på mange måter det motsatte av å projisere (legge skylden på andre)
Hva med «barnevernsbarna»? opplevet Adverse childhood experiences:
De har 4600% økt risiko for å utvikle rusmisbruk hvis det er gutter.
460% økt risiko for å utvikle depresjon.
3000-5100% økt risiko for selvmordsforsøk.
Undersøkelser viser at depresjon er 3-5 ganger mer vanlig hos barn som har opplevd vold og overgrep. 12 ganger større risiko for å utføre selvmordsforsøk. Fysisk mishandlede tenåringer har 6-12 ganger større risiko for å utvikle rusmisbruk og seksuelt misbrukte tenåringer 18-21 ganger større risiko for å utvikle rusmisbruk.
Enorm kostnad, hvor samfunnet bruker smuler. Bedre investering i traumatisering er ikke mulig å finne.  Hvorfor har dette så lite fokus?
Angst er allmennmenneskelig med en evolusjonær bakgrunn. Angstlidelser omfatter såkalte posttraumatiske lidelser. Disse betegner angstreaksjoner etter traumatiske hendelser. Videre fobiske angst, panikkangst, generalisert angstlidelse, tvangslidelse.
Om lag 4-5% har eller har hatt en fobi. Sosial angst har en forekomst på 2-12% litt avhengig av sykdomskriteriene. Befolkningsstudier viser at 60-70% av mennesker med angstlidelser også utviklet en depressiv lidelse.
Personlighetsforstyrrelser kan defineres som mangler i selv-utviklingen, og som først og fremst kommer til uttrykk i forstyrrelser i relasjonen til andre mennesker. Søker sjeldent hjelpe for sin personlighetsforstyrrelse, avvises som egen væremåte, etc. Derimot søkes hjelp for symptomlidelser og psykiske plager, som er konsekvenser av personlighetsforstyrrelsen. Personlighetsforstyrrelser er væremåter/atferd, men også diagnoser.
(PUSTE)
Psykopatisk/antisosial personlighetsforstyrrelse – empati – psykopatens hevn.
Unnvikende personlighetsforstyrrelse – motstykke til den psykopatiske forstyrrelse
Schizotyp personlighetsforstyrrelse, bisarre ideer og eksentrisk atferd som gjenspeiler den samme opplevelse av å være frakoblet som man ser ved schizofreni.
Tvangspreget personlighetsforstyrrelse
Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, (Borderline)
Studier viser at 13% av befolkningen lider av en personlighetsforstyrrelse – Psykologiske og relasjonelle grunnskader. Psykologisk bagasje.
Emosjonsregulering, den store hevneren. Emosjonsregulering dannes tidlig, bygger på samspill og trygg tilknytning, på positive arbeidsmodeller, har den voksne som referanse, osv.
Nevrobiologiske studier støtter opp om den kliniske beskrivelsen av både psykopatiske og emosjonelle ustabil personlighetsforstyrrelse. Studier viser at ved psykopatisk personlighetsforstyrrelse er det avvik i hjernes prefrontale deler slik at den gir redusert frykt og dårlig kontakt med følelser, mens hyperaktivitet i amygdala hos mennesker med borderlineforstyrrelser kan kaste lys over de sterke emosjonelle svingningene.
Psykopaten er stabil forstyrret. Rundt 70-80% er stabilt forstyrret opptil 25 år etter.
Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Over tid vil 75 % oppleve bedring. Halvparten mister sin diagnose 5-10 år etter, 25 % etter 15 år og 8% etter 30 år.
 
Psykoser, forstyrret realitetsoppfatning, realitetsbrist. Forstyrret realitetsoppfatning dreier seg på mange måter om å være frakoblet. Man er frakoblet i kraft av ensomhet og angst, men også i den forstand at man har mistet evnen til å mentalisere.
Schizofreni
Bipolare lidelser
Stor grad arvelige lidelser.  Bipolare er arveligheten på mellom 60 og 80%
Studier viser at en av fire med schizofreni blir friske, både klinisk og sosialt. Bipolare er mer sykliske eller tilbakevendende, dog velfungerende i perioder. En av tre gjenfinner sitt tidligere funksjonsnivå.
Oppsummering
All int. forskning slår fast at det farligste av alle leveår for barn er det første. Forskningen dokumenter klinisk evidens som dokumenterer hvordan eksponering, positive og negative, i tidligste barndom lager dype spor. Dårlig erfaring representer høyrisiko for redusert mental helse og for psykopatologi. De små barna, 0-3 befinner seg i den mest formbare gruppen, og de er samtidig de som hyppigst blir utsatt for negative eksponeringer. Verst ute og mest utsatt. Handler om å beskytte babyens kapasiteter å forme nære trygge og stabile relasjoner, uttrykke og regulere følelser. Lage en god plattform for å utvikle god mental helse her og nå og i fremtiden. Barnet er totalt avhengig av kvaliteten på den voksenes tilgjengelighet og sensitivitet. Altså god emosjonell omsorg.
Kilder:
Psykolog Knut Halfdan Svendsen – overheads 2013
Psykolog Magne Raundalen – overheads 2013
Johan Norberg, vår utrolige hjerne 2013
Frode Svardal, psykologi 2 i praksis 2011
 
 

 
Nærmere om hjernen
Hjernens utvikling er bruksavhengig.  Hjernen er formbar.  Det dannes nye forbindelser mellom hjernecellene, mens andre forsterkes og atter andre svekkes. Alt du gjør, påvirkes av hvordan hjernen din er bygget opp, men alt du gjør påvirker også hjernes oppbygging. Denne nye kunnskapen om den formbare hjernen er en av vår tids mest betydningsfulle revolusjoner. Forskning på nevroplastisitet, nevrogenese og epigenetikk er i ferd med å gi oss et helt nytt bilde av hjernens formbarhet, et bilde som river alt annet over ende. Hjernen er en litt gummiaktig hvit og grå fettklump som veier rundt 1,3 kilo. Hjernen er kostbar å vedlikeholde, blir lett skadet og er utsatt for sykdommer. De siste årene har hjerneforskningen vist at hjernen kan sammenlignes med work in progress, det vil si at vi hele tiden bygger om på den. Atferden vår påvirker mønstrene i hjernen, og tankene og følelsene våre forandrer seg hele tiden. Ideen kalles nevroplastisitet.
Den mest generelle og sikre konklusjonen som kan trekkes, er at hjernen er ekstremt plastisk organ, som er uvanlig følsomt for opplevelser. En av hjernens mest betydningsfulle funksjoner er hele tiden å omorganisere seg, og at den gjør det på en måte som helt klart skal resultere i passende atferd ut fra individets unike miljø.
Det finnes et helt system for å slå av og på aktiviteten i hjernecellenes gener. Forklaringen finnes i epigenomet, den informasjonen som samles i proteinet og kjemikaliene rundt DNA-et i en celle. Det fungerer som en slags strømbryter som slår av og på ulike gener. Dette epigenomet kan påvirkes av alder, kosthold, gifter og omgivelser. Eksperiment på rotter har vist at en mamma som pleier, slikker og er nær sine nyfødte, aktiverer et gen hos ungene som minsker angst og stress. Det later også til at traumatiske opplevelser kan stenge av gener som beskytter mot depresjon. Utrolig nok kan epigenomet også påvirkes av tankene og følelsene våre. Når vi lærer oss nye nytt, aktiverer et protein et gen slik at det skaper et nytt protein som forandrer cellens funksjon og struktur.
Nevronene og deres synapser er i konstant forandring. Forbindelser oppstår og forsvinner, de bytter plassering, endrer størrelse og styrke, alt er dynamisk. Hvert eneste øyeblikk sendes milliontalls elektriske impulser langs nervecellenes tynne utløpere med elektriske og kjemiske budskap i alle retninger i et geleliknende kretssystem som er langt mer innviklet enn i noen datamaskin. Hjernen har rundt hundre milliarder celler, like mange stjerner som det er i Melkeveien. Hvis de har tusen synapser hver, blir det hundre billioner konstant foranderlige sammenkoblinger i hjernen. Synaptogenesen, (bygging av nettverk).  Hvis du teller dem, en i sekundet, vil du fortsatt telle om 30 millioner år. Hvis du rettet ut alle nervetrådene i hjernen, ville den rekke to ganger rundt jorden.   Videre nå dokumentert at det dannes nye hjerneceller hele tiden, nevrogenese. (oppkoblingen)
I barnets første leveår er det 250 000 nye oppkoblinger i timen.
Sentrale komponenter er hippocampus,(minne) amygdala (alarmsentral) og corpus callosum (nervefibrene som forbinder hjernehalvdelene)
 
 
Stress og HPA-systemet
Kortisol er nødvendig, men for mye er farlig. Nevrotoksisk, bryter ned fett og proteiner. Øker glukosenkonsentrasjonen i blodet. Stress øker glukokortikoide-nivået. Negativ utvikling på hippocampus, corpus callosum og amygdala. Trygg tilknytning demper stressreaksjonene.  Omsorgssvikt gir dysregulert stressrespons. HPA systemet hos babyer og små barn er sensitivt for stress, angst og depresjon hos mor.
Kort om ungdomshjernen – Først i 25 års alder er prosjekt hjernebygging ferdig. Frem til da en sprek motor med svake bremser og en utrenet sjåfør. «Flyttet inn, men umøblert». Den fremre delen av hjernen, pannelappene er sent ute og modnes først i midten av 20-årene. Hjernes siste utviklingsprosjekt. Den såkalte prefrontale delen av hjerne er superviktig for utvikling av selvkontroll, vurderingsevne og regulering av følelser. Dette er områder som også er sentrale for utvikling av det vi kan kalle personligheten. Pannelappene er spesialister på rasjonell planlegging og handling. Styringsfunksjoner. Bremseklossene våre ligger her, de som sier stopp, vent litt, var dette så lurt da?. Det ligger mye fornuft i pannelappene. Tenåringshjernen er som en sportsbil designet for høy fart og umiddelbar tilfredsstillelse. Særlig gutter er risikooptimister, søker spenning og høy risiko. Umoden hjerne gir problemer. Hos jenter mer følelser, gutter hos mest action. Ikke samme oppfattelse og forståelse av ulike ting hos foreldre og ungdom. Gått ut av dato.  
 
Konsekvenser av adverse childhood experiences
Studier viser klare sammenhenger mellom traumatiserende hendelser og psykiske helse
Depressive lidelser, (generelt) en av fem i livet og en av ti i løpet av siste 12 måneder. 5-14 %, litt uavhengig av sykdomskriterier. Norske studier indikerer at 15-20% av ungdom har betydelige symptomer på depresjon, og at 5 % har en diagnostiserbar depressiv lidelse.  Depresjon er den enkeltdiagnosen som er årsak til flest tapte friske leveår i befolkningen i den vestlige verden, og depresjon er også beregnet til å bli den mest invalidiserende sykdommen i 2020.
Depresjonens grenser, mot å føle seg fra tid til annen nedtrykt, trist eller deprimert. Sorg vs. Depresjon. Sorg er en konsekvens av livet.
Alvorlig depresjon – av og til ha psykotiske trekk, vrangforestillinger.
Dystymi, gresk og betyr dårlig humør. Nedstemt, trist, tiltaksløs etc.
Samsykelighet mellom angst og depresjon.
Hjerneavbildningsteknikker viser endringer i hippocampus og basalganliene.
Om lag 20% av de som behandles for depresjon kommer ikke ut av depresjonen, mens andre få livet preget av stadige tilbakevendende depresjon eller depressivitet. Omtrent halvparten av de som har hatt en alvorlig depresjon får en ny alvorlig depresjon i løpet av en tiårsperiode.  
Depresjon blir på mange måter det motsatte av å projisere (legge skylden på andre)
Hva med «barnevernsbarna»? opplevet Adverse childhood experiences:
De har 4600% økt risiko for å utvikle rusmisbruk hvis det er gutter.
460% økt risiko for å utvikle depresjon.
3000-5100% økt risiko for selvmordsforsøk.
Undersøkelser viser at depresjon er 3-5 ganger mer vanlig hos barn som har opplevd vold og overgrep. 12 ganger større risiko for å utføre selvmordsforsøk. Fysisk mishandlede tenåringer har 6-12 ganger større risiko for å utvikle rusmisbruk og seksuelt misbrukte tenåringer 18-21 ganger større risiko for å utvikle rusmisbruk.
Enorm kostnad, hvor samfunnet bruker smuler. Bedre investering i traumatisering er ikke mulig å finne.  Hvorfor har dette så lite fokus?
Angst er allmennmenneskelig med en evolusjonær bakgrunn. Angstlidelser omfatter såkalte posttraumatiske lidelser. Disse betegner angstreaksjoner etter traumatiske hendelser. Videre fobiske angst, panikkangst, generalisert angstlidelse, tvangslidelse.
Om lag 4-5% har eller har hatt en fobi. Sosial angst har en forekomst på 2-12% litt avhengig av sykdomskriteriene. Befolkningsstudier viser at 60-70% av mennesker med angstlidelser også utviklet en depressiv lidelse.
Personlighetsforstyrrelser kan defineres som mangler i selv-utviklingen, og som først og fremst kommer til uttrykk i forstyrrelser i relasjonen til andre mennesker. Søker sjeldent hjelpe for sin personlighetsforstyrrelse, avvises som egen væremåte, etc. Derimot søkes hjelp for symptomlidelser og psykiske plager, som er konsekvenser av personlighetsforstyrrelsen. Personlighetsforstyrrelser er væremåter/atferd, men også diagnoser.
(PUSTE)
Psykopatisk/antisosial personlighetsforstyrrelse – empati – psykopatens hevn.
Unnvikende personlighetsforstyrrelse – motstykke til den psykopatiske forstyrrelse
Schizotyp personlighetsforstyrrelse, bisarre ideer og eksentrisk atferd som gjenspeiler den samme opplevelse av å være frakoblet som man ser ved schizofreni.
Tvangspreget personlighetsforstyrrelse
Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, (Borderline)
Studier viser at 13% av befolkningen lider av en personlighetsforstyrrelse – Psykologiske og relasjonelle grunnskader. Psykologisk bagasje.
Emosjonsregulering, den store hevneren. Emosjonsregulering dannes tidlig, bygger på samspill og trygg tilknytning, på positive arbeidsmodeller, har den voksne som referanse, osv.
Nevrobiologiske studier støtter opp om den kliniske beskrivelsen av både psykopatiske og emosjonelle ustabil personlighetsforstyrrelse. Studier viser at ved psykopatisk personlighetsforstyrrelse er det avvik i hjernes prefrontale deler slik at den gir redusert frykt og dårlig kontakt med følelser, mens hyperaktivitet i amygdala hos mennesker med borderlineforstyrrelser kan kaste lys over de sterke emosjonelle svingningene.
Psykopaten er stabil forstyrret. Rundt 70-80% er stabilt forstyrret opptil 25 år etter.
Emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. Over tid vil 75 % oppleve bedring. Halvparten mister sin diagnose 5-10 år etter, 25 % etter 15 år og 8% etter 30 år.
 
Psykoser, forstyrret realitetsoppfatning, realitetsbrist. Forstyrret realitetsoppfatning dreier seg på mange måter om å være frakoblet. Man er frakoblet i kraft av ensomhet og angst, men også i den forstand at man har mistet evnen til å mentalisere.
Schizofreni
Bipolare lidelser
Stor grad arvelige lidelser.  Bipolare er arveligheten på mellom 60 og 80%
Studier viser at en av fire med schizofreni blir friske, både klinisk og sosialt. Bipolare er mer sykliske eller tilbakevendende, dog velfungerende i perioder. En av tre gjenfinner sitt tidligere funksjonsnivå.
Oppsummering
All int. forskning slår fast at det farligste av alle leveår for barn er det første. Forskningen dokumenter klinisk evidens som dokumenterer hvordan eksponering, positive og negative, i tidligste barndom lager dype spor. Dårlig erfaring representer høyrisiko for redusert mental helse og for psykopatologi. De små barna, 0-3 befinner seg i den mest formbare gruppen, og de er samtidig de som hyppigst blir utsatt for negative eksponeringer. Verst ute og mest utsatt. Handler om å beskytte babyens kapasiteter å forme nære trygge og stabile relasjoner, uttrykke og regulere følelser. Lage en god plattform for å utvikle god mental helse her og nå og i fremtiden. Barnet er totalt avhengig av kvaliteten på den voksenes tilgjengelighet og sensitivitet. Altså god emosjonell omsorg.
Kilder:
Psykolog Knut Halfdan Svendsen – overheads 2013
Psykolog Magne Raundalen – overheads 2013
Johan Norberg, vår utrolige hjerne 2013
Frode Svardal, psykologi 2 i praksis 2011
 
 
 
Nyheter
29.04.2016
Det norske barnevern er satt på dagsorden, med stadige reportasjer i TV og i aviser, og en rekke leserinnlegg i alle medier. De fleste innlegg er negativt ladet, dessverre. Noe berettiget, men det meste uberettiget, spør du meg. Det norske barnevern har selvsagt forbedringspotensiale, noe mange tar til orde for. Kompetanseheving er gjenganger i så måte.
07.04.2016
Barnevernloven 4-4 er utvidet fra 1.4.16
03.02.2015
Tilknytningsbegrepet i barnevernsammenheng synes å ha ulik forståelse, og praktiseres også derfor ulikt.
23.09.2014
Fra 1.september 2014 er det innført krav om egenerklæring fra den sakkyndige i barnevernsaker.
11.06.2014
Hjerneforskning dokumenterer omsorgssvikt.
10.06.2014
Er det så farlig at spedbarnet opplever bråk i hjemmet? Barnet husker jo ikke hva som har skjedd eller kan gi uttrykk for sin opplevelse.
Advokatfirma Are Johnsen
søker positive resultater for 
sine klienter basert på 
samspill og tillit, 
samt bred juss- og 
forhandlingskompetanse

         

Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS