• Utskrift
  • Print

PÅKJENNINGER OG TRAUMER I BARNDOMMEN KAN GI VARIGE SKADER

10. juni 2014
Er det så farlig at spedbarnet opplever bråk i hjemmet? Barnet husker jo ikke hva som har skjedd eller kan gi uttrykk for sin opplevelse.

 En rekke studier bekrefter en svært høy sammenheng mellom traumatiserende hendelser, spesielt når det skjer i ens omsorgssystem, og senere psykisk helse hos mennesker. Risikoen for å utvikle fysisk sykdom er også høyere, og generelt sett fører «adverse childhood experiences» (emosjonell vold, fysisk vold, neglisjering, rusmisbruk, psykiske vansker i familien, seksuelt misbruk, vold mot mor) til tidligere død.
Hva skjer inni i det lille 1 ½ år gamle barnet som har søkt tilflukt under salongbordet og ligget helt stille hele den siste timen med hendene beskyttende over hodet?
Barnet kan aldri huske det som har skjedd, fordi hjernes kontekstskaper og rapportør, hippocampus, er lite utviklet før fire-årsalder. Senere hen skal hippocampus registrere, lagre og sende slike og andre hendelser til langtidsminnet. Det betyr ikke at hippocampus kommer skadefri fra fredagen under salongbordet. Litt større barn kan huske og fortelle at hjertet banket voldsomt helt opp i halsen hele tiden når det braket løs i hjemmet med en brølende pappa og en mamma som løp rundt og skrek, blødde og falt. Mamma husker at barnet under salongbordet kastet opp. Det vil si at barnets medfødte stress-system (HPA) blir mobilisert på topp-nivå i slike situasjoner. Skjer det gang på gang gjennom de tidligere barneårene, blir traume-minner og uro lagret i barnets alarmsentral mye tidligere enn det barn kan huske og kan berette. HPA systemet står for Hypothalamic-Pituitary-Adrenalaxis av kortisol, er sensitiv på stress, angst og depresjon hos mor.
Alarmsentralen som har fått det greske navnet amygdala som betyr mandel, fordi den er formet slik, er kommet langt i sin utvikling allerede ved fødselen. Det er amygdalas tidlige funksjonsnivå som gjør at endog svært små barn krabber dit de tror det er trygt.  Amygdala blir aktivert og satt i beredskap i barnehjernen ved alle tidlige påkjenninger. Et forhøyet aktiveringsnivå kan bli permanent og skadelig selv om livet etter hvert går over i roligere former. Denne aktiveringen kan igjen skade hippocampus som fremover i barnealderen skal spille en sentral rolle for utviklingen av en rask og effektiv hukommelse. Ikke bare lagres uro og senere skrekkminner i barnesinnet, men selve verktøyet som barn skal bruke for å mestre det vanlige dagliglivet og senere hen påkjenninger som måtte komme, er destabilisert og skaper ny frykt av seg selv og for seg selv. Det å kalle vold i hjemmet for en forbrytelse mot fremtiden er ingen overdrivelse. Barnet påføres hjerneskade. Videre er skader på hippocampus hemmende for videre læring og utdanning.

Kilde: Magne Raundalen (2013) handouts til forelesninger
 
Nyheter
29.04.2016
Det norske barnevern er satt på dagsorden, med stadige reportasjer i TV og i aviser, og en rekke leserinnlegg i alle medier. De fleste innlegg er negativt ladet, dessverre. Noe berettiget, men det meste uberettiget, spør du meg. Det norske barnevern har selvsagt forbedringspotensiale, noe mange tar til orde for. Kompetanseheving er gjenganger i så måte.
07.04.2016
Barnevernloven 4-4 er utvidet fra 1.4.16
03.02.2015
Tilknytningsbegrepet i barnevernsammenheng synes å ha ulik forståelse, og praktiseres også derfor ulikt.
23.09.2014
Fra 1.september 2014 er det innført krav om egenerklæring fra den sakkyndige i barnevernsaker.
11.06.2014
Hjerneforskning dokumenterer omsorgssvikt.
10.06.2014
Er det så farlig at spedbarnet opplever bråk i hjemmet? Barnet husker jo ikke hva som har skjedd eller kan gi uttrykk for sin opplevelse.
Advokatfirma Are Johnsen
søker positive resultater for 
sine klienter basert på 
samspill og tillit, 
samt bred juss- og 
forhandlingskompetanse

         

Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS