• Utskrift
  • Print

 



Barnefordeling

Mange barn opplever at sine foreldre flytter fra hverandre og ikke blir enige om hvor barna skal bo eller hvor omfattende samværet skal være. Dessverre preges mange konflikter av lite toleranse og manglende forståelse for hva som er barnas beste. Alle foreldre må gjennom mekling på familievernkontoret etc. Dersom en ikke har kommet til enighet, og at meklingsattest er utstedt, kan saken bringes inn for tingretten for avgjørelse. Tingretten skal prioritere saken, og saken starter med at det innkalles til et rettsmøte hvor formålet er mekling og søken etter en løsning. Vår erfaring er at dommerne er flinke til å bidra til løsninger. Vi som advokater skal også søke å finne frem til en god løsning hvor hensynet til barnet er sentralt. Selv om det beste er at foreldre kommer frem til minnelige ordninger selv eller på familievernkontoret, er det vår erfaring at domstolsbehandling skjer i betryggende og lite støyende former. Faktisk kan en domstolsbehandling bidra til toleranse og felles forståelse, herunder gode løsninger for barna og for foreldrene.

Når barnet har fylt 7 år, har det rett til å uttale seg. Dommeren skal av eget tiltak sørge for at barnet blir hørt. Når barnet har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på barnets uttalelser.

Barnevern

Mange foreldre sliter med omsorgen for sine barn, og ber barneverntjenesten om hjelp eller at ”gode naboer” melder fra om sin bekymring. Å være utsatt for barnevernet sine undersøkelser kan være en stor prøvelse, særlig hvis kontakten med barnevernet ikke baseres på tillit og samspill. I forbindelse med barnevernet sine undersøkelser, herunder samtaler på barnevernskontoret kan det være en god ide å ha med sin faglige rådgiver. Vi har god erfaring med å legge til rette for gode relasjoner mellom foreldre og barnevernsmyndigheter, særlig viktig er det å bidra til at hjelpetiltakene tilpasses formålet, og at en ikke risikerer tvangsvedtak på uriktige grunnlag. Ofte kan en få inntrykk av at barnevernet glemmer at omsorgsovertakelse er absolutt siste utvei, og at det bare er fantasien som setter grenser for hjelpetiltakene. Alt for ofte opplever vi at kommunens kapasitet og økonomi er styrende for beslutninger om omsorgsovertakelser.

Omsorgssvikt versus "god nok" omsorg:

Ofte anvendes det begreper som omsorgsutøvelse, omsorgsferdigheter og omsorgspraksis i vurderingen av foreldrenes omsorgskompetanse. Det skilles mellom fysisk og psykisk omsorg. Fysisk ivaretakelse dreier seg å gi barnet tak over hodet, klær, mat, og oppfølgning i forhold til det fysiske. Den psykiske eller emosjonelle omsorgen omfatter evnen til å ha empati med barnet, til å se barnet som det er, til å engasjere seg positivt følelsesmessig i barnet og ha realistiske forventninger til barnets utvikling. Det blir stadig flere omsorgsovertakelser hvor særlig den psykiske omsorgen ikke ivarates godt nok. Disse situasjoner omhandles også som psykisk omsorgssvikt, og omfatter grov understimulering, likegyldighet og mangel på konsekvens, forståelighet og forutsigbarhet i oppdragelsen i en slik grad at det hemmer barnets utvikling.

Barnets evne til å tåle omsorgssvikt er varierende. En rekke undersøkelser tyder på at deres reaksjonsmåter er forskjellige og at barn utvikler ulike former for mestringsstrategier i forhold til omsorgssvikten de utsettes for (Killen 1994). Enkelte barn reagerer med utagerende og destruktiv adferd, mens andre i liten grad viser synlige symptomer på det de har opplevd. Uansett er det tale om barn som har særskilte behov, og som trenger spesiell oppfølgning, utover hva alle trenger i forhold til trygghet, stabilitet og kontinuitet. Og naturlignok kan barn som ikke er utsatt for omsorgssvikt ha særskilte behov, for eksempel ved at de har medfødte vansker.
 

 

Jeg bistår foreldre som er i kontakt med barneverntjenesten, gjerne så tidlig som mulig, og ved første møte med barnevernet. Jeg vil i forkant gi informasjon om hva som venter. Ofte skjer første kontakt på bakgrunn av en bekymringsmelding som barnevernet har mottatt. Barnevernet vil deretter iverksette en undersøkelsessak, som skal være ferdig i løpet av tre måneder. I den sammenheng er det ofte behov for samtaler, og mange bekymringer kan dukke opp. Jeg vil i den forbindelse være en veileder og samtalepartner.

Barnevernsaken kan også starte direkte med et akuttvedtak, og da etter en alvorlig hendelse. Akuttvedtak kan påklages og skal behandles i fylkesnemnda etter en uke.

Etter endt undersøkelse kan bvtj. beslutte å fremme sak med krav om omsorgsovertakelse. Fremmes sak om omsorgsovertakelse etter akuttvedtak må dette gjøres innen 6 uker fra akuttvedtaket.

I forbindelse med behandling i fylkesnemnd er det viktig med en omfattende saksforberedelse. Kommunen velger selv hvilken dokumentasjon de vil fremlegge i nemnda, gjerne på 100 sider. Dette til tross for at sakens dokumenter kan være betydelig større. I den forbindelse er det nødvendig å innhente all dokumentasjon for barnverntjenesen, og for avklaring om mer må legges frem. Videre er det viktig å komme tett på foreldrene for avklaring av sakens sentrale bevistema, herunder avklare behov for ytterligere bevisføring og ikke minst relevante vitner. Dette er svært tidkrevende prosesser, men som må gjøres for å sikre at vedtakene blir korrekte.  

Jeg har de senere år vært i flere hundre saker, og har en god formening om minstestandarden - om hva som er god nok omsorg. Foreldrenes innsikt og forståelse er sentrale bevismomenter.
 


    
         Advokat Are Johnsen

           

               
Publisert med Digipoint - MyDiSafe Publishing CMS